Da starter vi på nytt igjen med bokprosjektet, og denne gangen har jeg
valgt Honningfellen av Unni Lindell. Det er en krimbok som handler om
forsvinningen til en gutt, Patrik, og drapet på en dame, Elza, som mest
sannsynlig henger sammen.
Romanen starter rett i handling der vi møter Vera Mattson, en viktig
biperson som bor i nabolaget til Patrik. Hovedpersonen heter Cato Isaksen, som vi
blir kjent med like etterpå, når han kommer tilbake til jobb etter 6 uker som
sykemeldt. Boken er nemlig bygd opp slik at man hopper mellom de relevante
personene, så vi får møte alle etter hverandre. Og alle starter midt i en
handling og midt i en tanke.
Handlinga er på 2000-tallet i Oslo. Vi får ikke beskrevet miljøet så
nærme, men det meste foregår så langt på en politistasjon.
Et virkemiddel som er brukt mye, er kontraster. Vi ser hvor ulikt det
er mellom de forskjellige personene, som f.eks. etterforskerne og de
etterlatte. Boken har en autoral synsvinkel, noe som gjør a vi kan møte alle
personene og vite hva de tenker.
![]() |

Utmerket Ragna, godt jobba!
SvarSlettHer har du på en fin måte svart på alle punktene jeg listet opp - og som jeg for ordens skyld har limt inn her under -
mvh Brynhild M
1) Starten: Starter romanen med miljø- eller personskildringer?
Eller starter den rett i ei handling?
2) Personbeskrivelser: Hvordan er perspektivet?
Hvordan blir du/leseren kjent med hovedpersonen?
Hvordan blir (viktige) bipersoner introdusert?
3) Miljøskildring: Hvilket/Hvilke miljø foregår handlinga i ( tid/århundre? by? land? osv)
Hvordan blir miljøet / omgivelsene skildret?
La du merke til hvilke virkemidler som er brukt?