Safari blant folk og røvere i Afrika

Wow! Til nå har jeg lest litt over halve boken, og det er noen fantastiske opplevelser Einar Lunde skildrer. Jeg ante ikke noe om ham, unntatt at han leste opp nyhetene før. Men han har virkelig hatt et utrolig liv, og opplevd så mye forskjellig. Det er sånn som dette folk dikter opp i bøker!

Einar Lunde slik jeg alltid har kjent ham

Til nå har jeg lest om møter med villdyr, statskupp, borgerkriger som ingen visste om, kidnapping, fengsling og mye mer! I tillegg har jeg lest om masaihøvdingen med det morsomste navnet jeg noen gang har hørt: Oloitipitip

Fortsatt en litt eldre versjon av Lunde, men denne gang i en helt annen situasjon.

Lunde skriver lett, tildels humoristisk og forståelig. Jeg synes det til nå har vært en veldig bra bok, og jeg har også lært mye om hvordan situasjonen var i blant annet Etiopia, Eritrea og Kenya på 80-90-tallet. Så nå vil jeg bare komme meg igang igjen med lesingen, så skal jeg heller skrive mer etter jeg er ferdig med boka.

Ny bok!

Ok, jeg innser at jeg er veldig dårlig til å skrive blogg. Egentlig burde jeg oppdatert den lenge før, men så finnes det så mange andre bedre ting å gjøre. Så da blir det sånn som dette. Uansett, så har jeg valgt meg en ny bok! Den heter Safari blant folk og røvere i Afrika og er skrevet av Einar Lunde.

Dette er en bok som handler om da Einar Lunde var i Afrika som nyhetsreporter, og er dermed en bok om virkelige hendelser. Dette, tror jeg, er første gang jeg leser en sånn bok, men det er høyst på tide, spesielt med tanke på alle bøkene jeg noen gang har lest.

Grunnen til at det ble denne boka var rett og slett fordi mamma anbefalte den og vi hadde den hjemme, så det var bare å starte på den. Jeg har bare lest noen få sider, så handlingsreferat kommer straks det har begynt å skje ting. Det er i alle fall tanken.

Handlingen

Så, hva skjer egentlig i boka Et helt halvt år? Boka handler om Will, som er lam og bare kan røre hodet og så vidt den ene hånda, og Louisa Clark, som blir assistenten hans etter at hun mister jobben sin. 

Lou liker seg i starten ikke, Will er frekk og hun merker at han ikke liker å ha henne der. Selv kan du si at hun er litt eksentrisk, og boka starter med at hun forteller hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen til huset til foreldrene der hun bor.

Men en dag finner Lou ut at Will bare har seks måneder igjen å leve, etter det har han tenkt å reise til Sveits og ta sitt eget liv ved hjelp av aktiv dødshjelp. Lou prøver derimot å få livsmotet hans tilbake, mens Will selv prøver å hjelpe henne å innse at hun må reise og prøve ut nye ting i livet sitt. 

Boka gjør at du tenker over aktiv dødshjelp, og viser både positive og negative sider ved det. Den gjør også at du tenker over hvor lite det er lagt opp for rullestolbrukere, samtidig som det er en kjærlighetsroman. 

Jeg både lo og gråt da jeg leste denne, og vil si at dette er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest! Hvis du ikke har lest den burde du gjøre det, og om du har gjort det, gjør det en gang til. Det kommer i alle fall jeg til å gjøre. Men først må jeg finne meg en annen bok jeg kan lese og dermed skrive om her.