Honningfellen av Unni Lindell

Boken Honningfellen starter ganske rolig, vi følger forskjellige personer og får vite deler av hva de tenker. Når man er kommet over halvveis begynner den å bygge seg sakte, men sikkert, opp ved at man starter å ane hvem som er morderne. (Ja, det er flere enn én.) Spenningskurven er på topp når to jenter i tillegg blir kidnappet og det er knapt med tid, og en etterforsker blir angrepet av den ene morderen. Så går den ned igjen når jentene blir funnet og morderne blir tatt. Helt i slutten er det rolig igjen, alle konfliktene i boka er løst, både mordene, kidnappingen og etterforskernes personlige problemer.

Boken hadde en spenningskurve slik som dette

Jeg synes det er morsomt å lese, men likte ikke denne boken. Handlingen ble så usannsynlig, og etterforskerne, synes jeg, var så uprofesjonelle. Slutten var som forventet, for alle problemene ble løst.

Motivet i Honningfellen er kidnappingen av en ung gutt og drapet på en ung kvinne. Temaet er vennskap, sorg, kjærlighet og død på den måten at flere dør, og dermed blir mange fylt av sorg. Vi møter også flere som er venner, og det er konflikter som omhandler dette. I tillegg er det kjærlighet, for når noen dør merker man hvor glad man var i den personen. Budskapet kan være at man må bruke tiden man har godt, og vise andre at man er glad i dem mens man kan.

Honningfellen

Da starter vi på nytt igjen med bokprosjektet, og denne gangen har jeg valgt Honningfellen av Unni Lindell. Det er en krimbok som handler om forsvinningen til en gutt, Patrik, og drapet på en dame, Elza, som mest sannsynlig henger sammen.

Romanen starter rett i handling der vi møter Vera Mattson, en viktig biperson som bor i nabolaget til Patrik. Hovedpersonen heter Cato Isaksen, som vi blir kjent med like etterpå, når han kommer tilbake til jobb etter 6 uker som sykemeldt. Boken er nemlig bygd opp slik at man hopper mellom de relevante personene, så vi får møte alle etter hverandre. Og alle starter midt i en handling og midt i en tanke.

Handlinga er på 2000-tallet i Oslo. Vi får ikke beskrevet miljøet så nærme, men det meste foregår så langt på en politistasjon.

Et virkemiddel som er brukt mye, er kontraster. Vi ser hvor ulikt det er mellom de forskjellige personene, som f.eks. etterforskerne og de etterlatte. Boken har en autoral synsvinkel, noe som gjør a vi kan møte alle personene og vite hva de tenker.

Safari blant folk og røvere i Afrika

Wow! Til nå har jeg lest litt over halve boken, og det er noen fantastiske opplevelser Einar Lunde skildrer. Jeg ante ikke noe om ham, unntatt at han leste opp nyhetene før. Men han har virkelig hatt et utrolig liv, og opplevd så mye forskjellig. Det er sånn som dette folk dikter opp i bøker!

Einar Lunde slik jeg alltid har kjent ham

Til nå har jeg lest om møter med villdyr, statskupp, borgerkriger som ingen visste om, kidnapping, fengsling og mye mer! I tillegg har jeg lest om masaihøvdingen med det morsomste navnet jeg noen gang har hørt: Oloitipitip

Fortsatt en litt eldre versjon av Lunde, men denne gang i en helt annen situasjon.

Lunde skriver lett, tildels humoristisk og forståelig. Jeg synes det til nå har vært en veldig bra bok, og jeg har også lært mye om hvordan situasjonen var i blant annet Etiopia, Eritrea og Kenya på 80-90-tallet. Så nå vil jeg bare komme meg igang igjen med lesingen, så skal jeg heller skrive mer etter jeg er ferdig med boka.

Ny bok!

Ok, jeg innser at jeg er veldig dårlig til å skrive blogg. Egentlig burde jeg oppdatert den lenge før, men så finnes det så mange andre bedre ting å gjøre. Så da blir det sånn som dette. Uansett, så har jeg valgt meg en ny bok! Den heter Safari blant folk og røvere i Afrika og er skrevet av Einar Lunde.

Dette er en bok som handler om da Einar Lunde var i Afrika som nyhetsreporter, og er dermed en bok om virkelige hendelser. Dette, tror jeg, er første gang jeg leser en sånn bok, men det er høyst på tide, spesielt med tanke på alle bøkene jeg noen gang har lest.

Grunnen til at det ble denne boka var rett og slett fordi mamma anbefalte den og vi hadde den hjemme, så det var bare å starte på den. Jeg har bare lest noen få sider, så handlingsreferat kommer straks det har begynt å skje ting. Det er i alle fall tanken.

Handlingen

Så, hva skjer egentlig i boka Et helt halvt år? Boka handler om Will, som er lam og bare kan røre hodet og så vidt den ene hånda, og Louisa Clark, som blir assistenten hans etter at hun mister jobben sin. 

Lou liker seg i starten ikke, Will er frekk og hun merker at han ikke liker å ha henne der. Selv kan du si at hun er litt eksentrisk, og boka starter med at hun forteller hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen til huset til foreldrene der hun bor.

Men en dag finner Lou ut at Will bare har seks måneder igjen å leve, etter det har han tenkt å reise til Sveits og ta sitt eget liv ved hjelp av aktiv dødshjelp. Lou prøver derimot å få livsmotet hans tilbake, mens Will selv prøver å hjelpe henne å innse at hun må reise og prøve ut nye ting i livet sitt. 

Boka gjør at du tenker over aktiv dødshjelp, og viser både positive og negative sider ved det. Den gjør også at du tenker over hvor lite det er lagt opp for rullestolbrukere, samtidig som det er en kjærlighetsroman. 

Jeg både lo og gråt da jeg leste denne, og vil si at dette er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest! Hvis du ikke har lest den burde du gjøre det, og om du har gjort det, gjør det en gang til. Det kommer i alle fall jeg til å gjøre. Men først må jeg finne meg en annen bok jeg kan lese og dermed skrive om her. 

Et helt halvt år

Da klassen fikk vite at vi skulle holde på med et bokprosjekt som går ut på å lese bøker for så skrive blogg om de, var det - logisk nok- spørsmålet om hvilken bok jeg skulle velge som først begynte å kverne rundt i hodet. Etter litt tenking landet jeg på boka som heter Et helt halvt år og er skrevet av Jojo Moyes. Grunnen til at det ble akkurat den boka var mest fordi den ble anbefalt til meg av flere personer og den ikke virket kjedelig og teit- som jeg synes mange bøker har en tendens til å gjøre. 

Opprinnelig tenkte jeg å begynne og blogge så snart jeg startet å lese, men siden det var mye morsommere å lese enn å skrive, er jeg nå nesten ferdig med boka.

Her ser du boka: Bildet ble tatt da jeg gikk ut for å hente
posten- ja, multitasking er lett når det er snakk om å lese.

Som du kanskje har skjønt allerede, så har jeg aldri skrevet blogg før, og kommer nok mest sannsynlig aldri til å gjøre det igjen etter jeg er ferdig med denne. Men det blir gøy å prøve, da kan jeg krysse ut enda et punkt på Ting jeg skal gjøre før jeg dør. (Selv om dette ikke opprinnelig lå på lista. (Jeg har forresten ikke noen liste.)) 

Nå venter du sikkert bare på at jeg skal begynne og skrive om hva boka handler om, men det tar jeg heller i neste innlegg. Dette innlegget blir for langt om jeg skal starte på det. Nå skal jeg bare lese boka ferdig, så hører du mer fra meg senere!